Settlers of Catan, the german way.

A couple of days ago we played Settlers here in Germany. my first time since the Ad fontes battles, and I have a few comments to make about some rules these crazy Germans play by.

1. The beginning

Right from the start they made a mess by changing the normal way of placing the first towns from "the player who got the highest dice number first places one town, then the player to the right until the end and back"-system, to a system where the highest dice was followed by the second highest and then down to the lowest number and back. In a totally random order! I mean come on, Germans, ordnung muss sein, right?

2. Almost pointless robber

All right. The robber was not totally useless by their rules, but you were not allowed to steal anything from the players connected to the field you moved it to! This is half the fun of the robber! It is still a cause of frustration and friend loss, but not in the excellent way it normally is. To be fair though, you could still steal when you played the knight card.

3. I had to fight the "Largest Army"-rule into the game...

4. The development cards

You could use them the same round as you got them... Not just the victory points, but the Knights, Roadbuilding and everything! This is really getting frustrating.

5. The german played with open cards

A noble thing to do, but it reveals all your strategy and all your plans and makes everything much more difficult to accomplish. People could not be persuaded to deal in a reasonable manner.

In spite of all this, my team won the game destroying almost no friendships in the process.

*No violence was used during the playing of Settlers of Catan (this game).

Itj fårrå nålles

- Mr. S

HF revyen, del ein - det eg hugser frå byrjinga.

HF-revyen 2010 - Humoristisk fakultet

Eg vil byrja min refleksjon øve bergenslivet meg ein milepæl som virkeleg starta noko nytt i livet mitt. HF-revyen. Denne historia byrjar på eit allmøte arrangert av studentutvalet på HF, som den gong heit HFSU, trur eg. Det er nokså lenge sidan, så slike detaljer har for lengst rent ut på ei elv av alkohol.

Altså, på allmøtet. Når eg seier "allmøte" så var det andre tider da. me var kanskje 50 mann i Auditorium A på Sydneshaugen skule. berre nokre få år seinare har me full sal og veljar quiz-vertar.

På dette allmøtet vart det kjent at det skulle bli nye tider i HFSU. Det skulle blant anna settast opp ein revy på fakultetet gjennom dei. Og det hadde folk på HF i Bergen aldri gjort før. Fyrste steg var å finna ein leiar. "Vil nokon gjera det?" spurte dei frå kateterplass, til øyredøvande taushet og skeptisk mumling i salen. Ein liten, tynn, spinkel stemme inni meg ropa så høgt han kunne at "Eg vil gjera det!" Etter ein intens indre kamp på liv og død vann den vesle jævelen i meg fram, og handa mi skaut sakte mot taket; "Eg kan gjera det." Eg hadde jo vore med å skriva musikal på folkehøgskulen to år før, så eg hadde jo litt erfaring.

Det kjem me tilbake til om nokre postar.

Etter at eg hadde stilt som kandidat kom det plutseleg ei hand til opp frå salen, - det vart val, og ho vann. Litt skuffa gjekk eg som nestleiar ut av allmøtet, men det skulle ikkje vare lenge. Sjef nr ein trakk seg etter ein lang månad, så da måtte nestleiaren trå til.

Pluss-sida var at eg fekk kontorplass i øvste etasje i Vaktmesterboligen. Vegg i vegg satt Tor Prestegard som skal ha ekstremt mykje av æra og takken for at Ad fontes kom i stand.

Minussida var at eg, som den fyrste sjefen, hadde enorme(!) problem med å finne frivillige. Me hadde ingen fast økonomisjef ei god stund, og PR-sjefen viste seg kanskje berre den eine gongen, da han vart sjef. Me få som var måtte dela på det meste av ansvar og slit. i februar hadde me klart å sope saman 36 medlemmer. Eg trur det var så høgt me kom.

"It was the best of times, It was the worst of times." 

Eller omvendt.
Revyen kom óg til å kosta meg 30 studiepoeng i russisk, men det tok eg att. Berre å byrje på nytt, så går alt fint.

Eg var altså den andre sjefen for HF-revyen, og var eigentleg ferdig med mi oppgåve når me byrja øvinga. Da var det Linnea Reitan Jensen som både fekk og tok kontroll, og aldri såg seg attende.

"DENNE MAILEN SKAL LESES NØYE IGJENNOM!!!!"
                                                              - Mail frå Linnea før premiera

Ho har seinare sagt at utan min vilje til at det skulle verte revy var heilt avgjerande for at det vart noko av. Eg vil seie no, at om ikkje Linnea hadde vore med og hatt kontroll når me var på Kvarteret og i avslutninga, hadde det ikkje blitt noko av da heller.

Eg trur dette er ein god plass å runde av på.

Itj fårrå nålles
- Mr. S

Bergen i mitt hjarte!

Eg er ikkje ein typisk trønder. Som de kanskje allereie har forstått. Min fyrste bloggpost på nynorsk er dedisert til byen Bergen, som "for evig havar knust mitt unge hjerte". Eg har stått Bergen nær på godt og vondt sidan 2003, det er tolv år. Eg har budd der i nesten ti av dei, og merker no, at eg lengtar tilbake ein smule.

Ikkje på grunn av vêret, ikkje eigentleg fordi byen er så fantastisk vakker i solskin heller, sjølv om det kunne vore grunn nok i seg sjølv til å reisa dit. Eg trur eg kjem til å reisa attende til Bergen berre på grunn av folket der. den delen av folket der eg allereie kjenner, altså. 

No kjenner ikkje eg så mange jamne bergensarar sjølv om eg har budd i Bergen en tredjedel av livet. Der eg har vanka har det stort sett vore fullt opp med studentar. Folk frå alle landets hjørne unntatt indre Telemark og nord i Agder. Det er sikkert ein og anna derfrå i Bergen, men eg har til gode å høyre brei dialekt frå Setesdal på Kvarteret eller Ad fontes. Det er litt synd.

Ikkje for det, Bergensdialekta er sjarmerande ho, men ho får meg ikkje til å smelta av stolen på same vis som dialektar frå andre deler av landet.

Eg har litt tid no til å reflektere over dei siste åra i Bergen, og eg tenkjer å gjera det over nokre poster her. på norsk. Eg kan umogleg førestilla meg at mine vener frå utlandet har interesse av kva eg har opplevd i Bergen over nesten eit tiår. 

Der nord i regnet har eg vore utallege gonger på fylla, spelt utallege kortrundar og tapt alt for mange sjakkspel. Eg har vaia med flagg på Gamle Hansa med BGG, eg har vore med Bataljonen på bortetur i cupen, opplevd at alle Bergensjenter er frekke osv. Heia.. Rosenborg. 

Dette og mykje meir kjem eg tilbake til i framtidige postar her i Mr.S Times. 

Itj fårrå nålles

- Mr. S

PS, om nokon som les dette, gjeve at nokon som helst gjer det, har de eit forslag til ein maskulinisering av "å smelta av stolen"? 

Mr.S uses Revive!

“How do you pick up the threads of an old Blog, when in your heart you know that there’s no turning back»? Almost what Frodo Baggins said at the end of the Lord of the Rings films. I am now picking up this blog again, deleting everything that was on it before. One post gone, wohoo.! 

“Mister S.” Has caught on again, why not celebrate it? In english and other languages I will be focusing this blog on random things that happen to me, my life and reflections, and to remember and share stuff that is remotely funny. If I don’t succeed as a Stand-up comedian in Norway when I get back, at least I’ll have posted some funny crap here. I will also post in nynorsk about things that appeal mostly to my Norwegian audience. Yes, nynorsk. Love it or leave it. 

Most of you will leave it. Those select few that stick with me, and stuck with this post till the end: May whatever god you swear to bless you. Stay tuned for more accounts of my life, reflections on stuff, and some stuff that will at least be funny to me.

Itj fårrå nålles
- Mr. S.